Brev fra Osh

Kirgisistan er et fattig fjelland, klemt inn mellom Usbekistan, Tadsjikistan, Kasakstan og Kina. Som dere sikkert husker fra nyhetene, ble presidenten kastet etter en folkelig protest i april og landet har siden vært styrt av en interimsregjering ledet av Rosa Otumbajeva, Sentralasias første kvinnelige statsleder. En ny konstitusjon har innført parlamentarisme,- likeledes en nyvinning i regionen. Som forventet ønsker ikke nødvendigvis de autoritære regimene i regionen- inkludert Russland, at dette eksperimentet skal lykkes.
Kirgisistan har en multietnisk befolkning (igjen en arv fra Stalin), særlig i de sørlige provinsene er det en stor usbekisk befolkning. Disse er gjerne dårligere utdannet, mer konservativt religiøse, med store familier og underdanige kvinner. Islamistiske bevegelser som IMU (Islamic Movement of Uzbekistan) og Hizb-ut-Tahrir har betydelig støtte her.

Det er nå rimelig enighet om at de voldsomme opptøyene som startet i sør 10.juni og som medførte over 300 døde, vel 2000 sårede og mer enn 2000 ødelagte bygninger,- ble igangsatt av utenforstående provokatører,- som enten av politiske eller av narkotrafikkale årsaker spilte på det som fantes av etniske motsetninger. Mange faktorer ser ut til å ha spilt en rolle i det som ledet til direkte konfrontasjon mellom etniske kirgisere og usbekere i Osh og Jalalabad og konsekvensen i etterkant er klare etniske skiller i befolkningen og stor frykt for ”de andre” på begge sider. Frykten har bl.a. hatt slike konsekvenser at antallet hjemmefødsler har økt og at foreldrene ikke vil sende barna på skole fordi de ikke anser det for trygt.

Helt sikker er det at kriminelle elementer utnyttet den situasjonen som oppstod til plyndring og terror. Det fins dem som mener at ordføreren i Osh, Melisbek M (forkortet Melis) som var en av den fordrevne presidentens menn, har hatt en finger med i spillet. Rosa Otunbayeva har åpenbart forsøkt å bli kvitt ham, men han har for sterk støtte i området og Interimregjeringens legitimitet er tilsvarende svak.

De sørlige provinsene ligger i Ferganadalen, dette fruktbare området som er delt mellom Tadsjikistan, Usbekistan og Kirgisistan. Grensene er porøse, de ble først internasjonale da Sovjetunionen falt, og folk har tidligere flyttet fritt og uavhengig av grensene slik at det er etnisk kirgisiske landsbyer eller enklaver inne i Usbekistan og mange etniske usbekere som er kirgisiske statsborgere. Med den raske folketilveksten i hele Sentralasia er kampen om land og vann økende i intensitet. Byen Osh hadde også på 1990-tallet etniske opptøyer, og det er neppe tilfeldig at det er her en ser slike utslag.
På grunn av den sterke sympatien for radikal islam, frykter mange at dersom Al-Qaida skulle bli fordrevet fra Afghanistan og Pakistan, så ville Ferganadalen være et område hvor de lett vil få fotfeste og sympati i deler av befolkningen.
Det er vanskelig å se hvordan Kirgisistan skal komme velberget ut av denne situasjonen på kort sikt. I tillegg til skjerpelsen av de etniske motsetningene, er motsetningen mellom regionene stor og sentralregjeringens kontroll svak. Det er åpenbart krefter som av ulike grunner, vil slite landet fra hverandre.

På grunn av et utbrudd av vill poliovirus i Tadsjikistan, har vi midt oppe i den aktuelle nødsituasjonen vært nødt til å iverksette poliovaksinasjon i stor stil. Det har forsåvidt vært nyttig, for det har vist at både usbekere og kirgisere, til tross for den frykten hendelsene 10.juni medførte, er villige til å komme fram og ta imot helsetilbud.For meg har det også vært en nyttig påminnelse om hvor innovative folk kan være når motivasjonen er tilstede, f.eks fortalte de ett sted hvor det var vansker med å holde vaksinen nedkjølt, at de gravde den ned i jorda!

Eksotisk ,-og mindre eksotisk
Av medisinske eksotika har vi en anthraxepidemi med 14 tilfeller, det er ogsaa noe som heter sibirske sår. Begge tilstander forstår jeg er sesongmessige og har sammenheng med dyrehold.
Mindre eksotisk og mer problematisk er det at svaert mange av de nedbrente husene er bygget med materialer av asbest,- her er ingen forskriftyer mot det. Ifølge WHOs nødhjelpsprosedyrer bør disse overrisles med vann for å hindre fibrene i å fly omkring, men i 40 grader + er det vanskelig å få til. Ikke er det storre forståelse for denslags heller...