søndag 12. desember 2010

DESEMBER 2010 I HAVØYSUND

Photobucket

Havøysund i den blå tia,- som noen kaller mørketia. Om Havøysund kan du vite følgende: 1) I år var 8. klassetrinn(inkludert min niese Ylva) best i lesning på nasjonale prøver,- foran en rekke privatskoler i sør. 2) Haddy N’jie har en ”låt” kalt Havøysund (utsyn fra Gaveln) på albumet A Few Good Men.( Tilgjengelig på Spotify: A Few Good Men – Havøysund )



Siden jeg fikk mange positive tilbakemeldinger etter fjorårets massekorsbånds-julebrev ,– og ingen tilsynelatende oppfatta det ironisk – slår jeg til i år også. Og denne gangen har jeg totalt oppgitt noen som helst slags forsøk på ironi i utsendelsen !
Året 2010 har vært prega av meditasjon. Jeg starta i november i fjor, lokka av en annonse som innbød til å meditere som en zen master etter 8 minutter. ”Meditasjon for late” het det på www.centerpointe.com og det var akkurat midt i blinken for meg.
Det er kanskje sterkt å kalle det meditasjon, aktiviteten består i å lytte til en cd med klokkeklang og rennende vann og det tenkte jeg var innafor rekkevidde. Jeg hadde ikke holdt på lenge før jeg oppdaga at min vanlige depressive hang var borte. Jeg våkna glad hver morgen kl 06 og løp til øretelefonene. (Aldri har jeg sett for meg at jeg skulle bli en evangelist for et slikt budskap, men siden det definitivt har vært til hjelp for meg, kan det jo tenkes at også andre kunne ha nytte av det. Når sant skal sies, har jeg ikke hatt én av mine vanlige surke-og grubledager siden i november i fjor!)
Etter dette tenkte jeg at jeg kanskje er spesielt ”auditiv” av meg, så da slo jeg like godt til med nye cd-er for slanking ved hjelp av hypnose (www.HypnosisNetwork.com). Jeg har snart prøvd å slanke meg i 50 år, så det er etter hvert avklart at karakteren ikke er mye å satse på. Sjølhypnosen via cd funker som bare juling, nå har jeg gått ned 7 kg på 3 mndr !


Arbeidsmessig har det vært Universitetet i Tromsø og fordypningslinje i Global helse på mastergrads-studiet i samfunnsmedisin pluss NAVs statistikk over legenes sykmeldingspraksis som har opptatt meg. I juni-august var jeg i Kirgisistan for å styrke UNICEF (på oppdrag for Flyktninghjelpen). Kirgisistan er et spennende land å følge: antakelig den republikken som økonomisk sett tapte mest ved Sovjetunionens fall, et land med store indre spenninger- med stor sannsynlighet for å bli delt opp i mindre biter, men samtidig med sterkere demokratiske trekk enn noen av naboene i Sentralasia.
Lesemessig har det også i år blitt mye Knausgård. Jeg synes han skriver storartet, særlig likte jeg de første bøkene i serien. Men jeg venter i spenning på nr. 6.
Ellers har jeg ikke så mye skjønnlitterært å anbefale i år, til tross for at jeg har lest like mye som i fjor, tror jeg. Men noe har jeg da:
Torgny Lindgren: Norrlandets akvavit (fornøyelig om en frafallen emissær som vender tilbake for å tilbakekalle hva han har ”emissert”. Takk til prestefrue Anne B som anbefalte denne !) Av samme forfatter anbefaler jeg (med skrekk og gru) novellen Humlehonning, - jeg kan nesten ikke bringe meg til å røpe noe av innholdet.
Linda Olsson: Taushetens konsekvenser (anbefalt og lånt av Cecilie. Takk for det.) Så ble jeg veldig glad da Sofi Oksanen fikk Nordisk Råds litteraturpris i år. Både Stalins kyr og Utrenskning er strålende bøker fra Estlands nyere (og litt eldre) historie. Av de store navn har jeg lest Herta Müllers Pustegynge med stor applaus, litt mindre begeistret var jeg for Hjertedyr. (Her kan det passe å takke Kari B for mange gode boktips gjennom årene.)
Men det er faktisk ikke skjønnlitteraturen som har gjort størst inntrykk på meg i løpet av dette året. Det er for det første Espen Stuelands: Gjennom kjøttet. Om disseksjon og kroppens kulturhistorie. Den forener medisin, malerkunst og litteratur på helt utrolig vis. Man må bare bøye seg og takke !
Og for det andre en bok av en britisk journalist som har forsøkt å skrive historien til de kaukasiske fjellfolka, Oliver Bullough; Let our fame be great. Og siden det nå engang synes å være slik at den som en gang har fortapt seg i Kaukasus aldri senere slipper fri, så har jeg skrevet litt om den på min nokså nylig oppretta blogg: OL i Sochi er det helt ok?

Også 2010 har vært prega av de vanlige eksistensielle spørsmåla i forbindelse med død og dødelige sykdommer og en følelse av stadig å rykke framover i køen. Danse med døden skriver Per F i sin visdom. Verdensenergien =Gud danser i mange former, slik jeg forstår buddhistene. Allnaturen, heter det i Upanishadene, er intet annet enn et magisk teater hvor Den store mor er trolldoms-mester og verden befolket av hennes mange roller.
Jeg har også hatt stor glede av mange buddhistiske tekster, ikke minst Pema Chödröns bøker (se f.eks denne herlige tominutteren:
http://www.youtube.com/watch?v=buTrsK_ZkvA
(Tribute Arild B!)

Og siden det snart er jul:
ber jeg dere ikke i vrede å falle,
for alle kreaturer trenger hjelp fra alle.



Photobucket


Hvis man skal forby burka og niqab, må man vel med samme begrunnelse forby finnlandshette. Hvordan skal det da gå med alle oss som har lett-fryste neser ?